Medisinsk sekretær - et halvt år på heltid eller ett år på deltid

Jobb i helsesektor

Utdanningen Medisinsk sekretær kvalifiserer for arbeid innen relevante sekretærområder på sykehus og legekontor. Utdanningen er praktisk rettet og direkte jobbkvalifiserende. Du kan altså gå rett i jobb etter fullført utdanning.

En Medisinsk sekretær jobber med mennesker, og gjennom utdanningen er det derfor fokus på serviceelementet overfor pasienter og pårørende. Emnet Anatomi/fysiologi/sykdomslære står sentralt i utdanningen. God forståelse for emnet er av stor betydning for å skjønne sammenhenger knyttet til de daglige arbeidsoppgavene en Medisinsk sekretær utfører. Opplæring i Anatomi/fysiologi/sykdomslære, sammen med opplæring i medisinsk fagspråk (medisinsk terminologi), gir deg den nødvendige teoretiske ballasten for å lære de mer praktisk rettede delene av utdanningen. Disse innebærer grundig opplæring i kontoradministrative arbeidsoppgaver, laboratorie- og skiftestuearbeid. I og med at både laboratorie- og skiftestuearbeid er inkludert i utdanningen vil du, etter endt utdanning, være kvalifisert for jobb i sekretærfunksjoner både på sykehus og legekontor. 

Som Medisinsk sekretær vil du først og fremst kvalifisere deg for å utføre arbeidsoppgaver på sykehus, helseinstitusjoner og legekontor. På sykehusene vil arbeidsoppgavene variere noe alt avhengig av hvilken avdeling du arbeider ved. På legekontorene vil arbeidsoppgavene ofte innebære praktisk laboratoriearbeid med prøvetaking, skiftestuearbeid og generelt kontorarbeid med telefontjeneste/pasientservice.

Utdanningens varighet

Utdanningen kan gjennomføres på heltid over et halvt år (ett semester) eller som deltidsutdanning på kveldstid over ett år (to semestre). Heltids- og deltidsutdanningen tilbys på nett med samlinger og ved våre studiesteder i Oslo, Trondheim og Fredrikstad. I tillegg tilbyr vi deltidsutdanningen i Stavanger. 

Emnene i utdanningen

I det følgende kan du lese om innholdet i de ulike emnene som inngår i utdanningen.

Anatomi/fysiologi/sykdomslære

Emnet gir innføring i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Formålet med emnet er at studenten får en oversikt over de ulike organsystemenes oppbygning og normalfunksjon, og de vanligste sykdommene tilknyttet disse. Emnet anatomi, fysiologi og sykdomslære er sentralt i utdanningen av flere grunner. For dem som ønsker jobb i sekretærfunksjon på sykehus etter fullført utdanning vil det være sentralt med grunnleggende kompetanse innen emnet for å ha forståelse for arbeidet man utfører i det daglige som f.eks. ved skriving av pasientdokumentasjon. Det vil også være sentralt å kunne kvalitetssikre eget arbeid. I samtaler med pasienter og pårørende vil det være tilfredsstillende å kunne svare på eventuelle spørsmål, og i det daglige må man kunne delta i kollegiale samtaler som omhandler innholdet i emnet. I arbeid på legekontor vil sekretærfunksjonen normalt innebære pasientkontakt per telefon. Ofte kan det være behov for å skille mellom kritiske og mindre kritiske tilfeller sett opp mot behandlernes tilgjengelighet. Det vil her være vesentlig å ha kunnskap og forståelse tilknyttet sykdomslæren. Gjennom opplæringen vil du også anvende den medisinsk terminologi tilknyttet gjennomgang av de ulike organsystemene. 

Medisinsk terminologi

I emnet Medisinsk terminologi gis det opplæring i grammatikk og medisinske ord og uttrykk. Den medisinske terminologien består hovedsakelig av latin, men det benyttes også en del gresk. Den medisinske terminologien er fagspråket som brukes i helsesektoren, og beherskelse av den medisinske terminologien er nødvendig for å kunne utføre godt arbeid innen sekretærfunksjoner. Som Medisinsk sekretær skriver man pasientdokumentasjon i form av journaler, epikriser og operasjonsbeskrivelser, og korrekt bruk av den medisinske terminologien er sentralt ved utførelse av disse arbeidsoppgavene.  

Psykologi og pasienthåndtering

Arbeid i helsesektor innebærer pasient- og pårørendekontakt. Emnet Psykologi og pasienthåndtering har fokus på det å yte god omsorg og service overfor pasienter og deres pårørende. Undervisningen er praktisk rettet, og teori blir eksemplifisert gjennom typiske situasjoner arbeidstakere i helsesektor vil kunne møte gjennom utøvelse av yrket. Emnet dekker blant annet følgende områder: samspillet mellom mennesker generelt og mellom pasient- og hjelperrollen spesielt; kommunikasjon; konflikter og konfliktløsning; forsvarsmekanismer; sorgprosesser og sorgarbeid; service overfor, og håndtering av, pasienter og pårørende; innsikt i eget reaksjonsmønster, "kjenne seg selv"; etikk i helsesektoren.

Kontorfag for helseinstitusjoner

I Kontorfag fokuserer vi på kontoradministrative arbeidsoppgaver som utføres av en Medisinsk sekretær. En stor del av emnet omhandler skriving av korrekt pasientdokumentasjon ved bruk av elektronisk dikteringssystem, samt tolking av pasientdokumentasjonen. I tilknytning til dette vil du anvende kunnskap fra emnene Medisinsk terminologi og Anatomi, fysiologi og sykdomslære direkte. Gjennom opplæringen vil det være fokus på korrekt norsk og bruk av korrekt medisinsk terminologi.  

I emnet benytter du PC som arbeidsverktøy, og det blir gitt opplæring i relevant programvare og effektiv bruk av datamaskinen, deriblant oppøvelse av hurtighet ved bruk av tastatur. Emnet tar blant annet også for seg oppbygningen av helsesektoren, sykehussekretærens arbeids- og ansvarsområder, inn- og utskriving av pasienter, håndtering av taushetsplikten, og relevante lover man må forholde seg til som Medisinsk sekretær.

Pasientadministrativt system

Det gis innføring i bruk av pasientadministrativt datasystem for bruk i primærhelsetjenesten. I slike systemer registreres nær sagt alt som har med pasienten å gjøre. I opplæringen legger vi vekt på at du skal oppøve forståelse for og praktiske ferdigheter i bruken av et elektronisk pasientadministrativt datasystem, herunder å registrere og vedlikeholde pasientdata, timebok, journalføring, resepter, sykemeldinger, henvisninger, håndtering av prøvesvar fra laboratoriet o.l. 

Laboratoriearbeid

I utdanningen får du praktisk opplæring i laboratoriearbeid. Opplæringen i laboratoriearbeid er spesielt aktuell for dem som ønsker jobb i primærhelsetjenesten (legekontor) etter fullført utdanning. På legekontorene gjennomføres det daglig ulike analyser, og i tillegg tas det en rekke prøver som sendes videre for analyse ved eksterne laboratorier. Behovet for kunnskaper om, og kvalitetssikring av dette arbeidet, er vesentlig for dem som ønsker jobb ved legekontor etter fullført utdanning. Opplæringen i laboratoriearbeid dekker følgende områder:

Hygiene: Generelle forholdsregler mot smitte; Prøvehåndtering; Desinfisering; Hanskebruk; Avfall; Håndtering av søl

Blodprøvetaking og analysering: Blodets sammensetning og bestanddeler; Kapillærprøver; Venepunksjon; Identitetssikring; Ulike typer av blodprøveglass; Sentrifugering – pipettering; Oppbevaring; Forsendelse; Smittemerking

Urinprøver/avføringsprøver o.l.: Urinstix (måler om det f.eks. er bakterier, blod, sukker i urinen); Uricult (diagnostisering av urinveisinfeksjon); Sentrifugering; Graviditetstest; Hemofec (avføringsprøve - spor av blod)

Analyser: Hemoglobin (protein i blodet som frakter oksygen med blodstrømmen); SR (senkning); INR (blodets koaguleringstid); CRP (måling av om det er betennelse i kroppen); Glukose (blodsukker); Hurtigtester

Apparatur og metode: Kontroll og vedlikehold; Feilkilder; Kvalitetskontroll

Skiftestuearbeid

I emnet Skiftestuearbeid lærer du sykepleierrelaterte arbeidsoppgaver som normalt vil være en del av arbeidsoppgavene til sekretærer som jobber i primærhelsetjenesten (legekontor). I emnet skiftestuearbeid gis det praktisk opplæring i blant annet følgende: Blodtrykk og måling av puls; Plassering av EKG-elektroder (ved EKG registrerer man spenningsforskjellene i hjertemuskulaturen); Audiometri (hørselstest); Spirometri (test av lungefunksjon); Setting av subkutane og intramuskulære injeksjoner (sprøyter); Øye- og øreskylling; Sårskift og forbinding av ulike typer sår; Fjerning av sutur (sting); Assistanse ved småkirurgiske inngrep (eks fjerning av vorter, føflekker etc.); Bruk og vedlikehold av apparaturer

Målene med Medisinsk sekretær – hva lærer du?

Følgende mål gjelder for utdanningen Medisinsk sekretær:

• Oppøve tilstrekkelige ferdigheter innen kontoradministrative funksjoner for å kunne utføre sekretæroppgaver både på sykehus og legekontor, som oppretting og ajourføring av pasientenes sykejournal, innkalle etter venteliste/flytte timer, timebestilling, ulike typer av skrivetjeneste, telefontjeneste, generell pasienthåndtering og -service
• Utvikle tilstrekkelige ferdigheter i å skrive og tolke medisinsk dokumentasjon (epikriser, journaler, operasjonsbeskrivelser osv.)
• Lære å anvende korrekt medisinsk terminologi i arbeidet
• Oppøve tilstrekkelige ferdigheter i bruk av datatekniske hjelpemidler herunder pasientadministrative systemer
• Lære å imøtekomme pasienter og pårørende ut fra deres behov
• Oppøve tilstrekkelige ferdigheter til å kunne utføre de mest vanlige laboratorieoppgavene
• Oppøve tilstrekkelige ferdigheter til å kunne utføre sykepleierrelaterte arbeidsoppgaver (skiftestuearbeid) tilknyttet arbeid på legekontor
• Ha grunnleggende kunnskap om de ulike organsystemene i kroppen, organsystemenes normalfunksjon og de mest vanlige sykdommene
• Ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne kvalitetssikre eget arbeid i det daglige
• Ha oversikt over, kunnskap om, og utviklet etiske grunnverdier vedrørende etterlevelse av og respekt for lov- og regelverk, herunder etterlevelse av taushetsplikten

Annet

Utdanningen gir ikke autorisasjon som Helsesekretær og må ikke forveksles med det treårige utdanningsløpet i videregående skole.

Ansvarlig for utdanningen er Norges Fagakademi Kompetanse AS.